Et uttrykk er hyppig brukt i skrivekunst og det er uttrykket "Kill your darlings". En "darling" er en god ide. En knakende god ide som du er stolt av, som får deg til å gråte, til å le, som du syntes er finurlig, fantastisk, nyskapende, skjønn, rett og slett glimrende. Men!!!! Men så passer den ikke sammen med helheten. Hvis denne glimrende, supre ideen, som får deg til å gråte eller le, ødelegger for det store bildet, så må ideen under giljotinen. Den må drepes. Selv om den er fantastisk. Selv om den er utenomjordisk genial. Selv om den er en "darling" så må den drepes. Flåes. Hugges hodet av. Henges med løkke rundt nakken. Brennes på bålet.
Jeg tror dette uttrykket kommer til å prege vårt arbeid mer og mer. Men er disse elevene, som går på ungdomskole og videregående, modne nok til å drepe sine gode ideer. Til å kaste sider de er svært fornøyde med. Til å knivstikke disse ideene. Til å drepe dem med sverd. Til å skyte sine hjertebarn. Sine darlings!!!!! Det gjenstår å se. Moahahahahahahaha...................
Åååh! Åpenbaring FOR THE WIN! Engelsklæreren min skrev "Kill your darlings!" på et punkt i tentamenen min, og jeg bare "Huh? What the...?" men så turte jeg ikke spørre hva det betydde, høhø.. Jeg gikk ut i fra at det bare var ett eller annet merkelig uttrykk som læreren min hadde kommet opp med, fordi det hadde vært meget typisk henne..
SvarSlettTakk!