Heyy

Heyyyy :)
Da har ikke jeg vært her på en stund, fordi jeg har skrivesperre :cc
Det er en veldig fæl tilstand man helst aldri bør oppleve, alt blir feil og teit. På stykket har jeg vel ikke skrevet så mye. Jeg har vært opptatt med en svær oppgave på skolen, og selvfølgelig skrivesperra. MEN nåååå skal det ikke stoppe meg lenger! Den skal bort, og jeg skal skrive stykke sammen med de andre.

Det er så bra oppe på loftet, alle er så bra og morsomme og kule og herlige. Stemninga er virkelig på topp, og det gjør alt så mye morsommere. Tror egentlig vi har det mye morsommere når vi skriver, enn når det skal settes opp, og det sier jo ganske mye!
Dere bør virkelig glede dere.

Tommel opp for det!

~Helene

!!!

Javel, som noen av oss geniale dramatikerne allerede har sagt, vi har fått sjefe over skuespillere. Vell, bare to av oss fikk gjøre det. Mens jeg var litt sånn sykt-aktig hjemme, og Helene hadde forsvunnet ett eller annet sted, fikk Tonje og Cecilie prøve ut ting og tang. Whee! Ser ut som jeg har gått glipp av mye! Menmen, får vel heller komme neste gang da. I mellomtiden ha jeg prøvd å skrive en sang. Det går så bra at... nei, det går nokså dårlig :p men jeg gir ikke opp altså! Aldri!!


~Toodles!
Maaike

Prøve å leke gud ;-)

Da er det enda en oppsummering. Som de fleste har fått med seg har vi, altså dramatikergjengen. Fått lov til å prøve å spille noen av scenene vi er ferdig med til nå. En kjempeopplevelse.Dette er tredje året på rad jeg har fått lov til å være med på å skrive årets julemanus. Og dette er første gangen jeg har fått lov til å være med på noe så kult. All ære til flinke skuespillere. Jeg kan bare sitte å se på og vite at jeg antakelig ville ledd meg ihjel hvis jeg skulle prøve selv. Det er en grunn til jeg skrivet manuset. Hehe.

Hvis jeg skal beskrive hvordan det er å sitte på en stol og se på de som fremfører scenene jeg har laget, vil jeg si at jeg føler meg som Gud. Med stor G. En sjanse til å avgjøre alt selv. Sitte der og se skuespillerne gjør akkurat det jeg har bestemt at de skal gjøre. Det er en ganske merkelig og interessant følelse for en som har sittet innesperra i et trangt hvitt loft-aktig rom og skal prøve å være litt kreativ. (Det kan til tider være litt av en utfordring). Da er det deilig å kunne få litt variasjon. Og jeg tror aldri jeg har ledd så mye av et stykke jeg har laget selv. Prøver å gjøre det morsomst mulig. Presse inn merkelige kommentarer og litt creepy personer. Men er det ikke litt sånn jeg er. Håper vi klarer å lage noen ordentlige og morsomme personer til manuset.

Selv om vi var halv gjeng idag. Det vil si bare meg og Cecilie. Hadde vi det topp. Syntes nesten synd på Maaike og Helene. For nå er vi kommet godt igang. Selv om vi har skrevet omtrent to sanger og fire-fem scener er det fortsatt lenge igjen til vi er ferdige. Dette blir sannsynligvis masse surr og tull. Og det er nesten vanskelig å skrive blogg uten å røpe noe men det tror jeg vi skal klare.

Og til dere der ute som er proppfulle med kreativitet trenger jeg et navn til en postmann. Noen som har noen gode forslag??? (skriv i kommentarfeltet) (Frank og Pat er dessverre ikke mulige)


~ Toooonje ut

Marionettedukker

Yush yush! I dag har vi "prøvekjørt" skuespillerne våre!
Må si jeg liker det jeg har sett, altså. Følte meg litt .. Æh.. Dum (?) når jeg ble rørt da en av dem spilte ut en scene jeg hadde skrevet. Det var ikke det at den var min som var så rørende, det var bare så ekte. Jeg trodde nesten jeg hadde gått på en bommert og at han faktisk hadde opplevd det han spilte. Det skal riktig nok ikke mye til for å vippe meg av pinnen i disse dager, men fy søren så bra! Fikk også frem en liten, men ganske stor, ting å legge til i scenen som ble spilt. Bra greier!

In other news:
-Vi skal ha en liten "pause" frem til helgen etter 17 mai (Hurra! Eksamensrush!), da vi skal ha en skikkelig skrivehelg på fire (Mmmja?) timer på lørdag og søndag.

Og!
-Etter å ha sett våre små marionettedukker i arbeid, har vi kommet frem til hvem vi ønsker som enkelte karakterer i stykket - Hvilket er braaa!

Oog!
-Jeg må bare ta meg den frihet å gratulere Mari (leder for marionettene og vår "sjef" i året som gikk) med bollen i ovnen! Yes, hun skal ha en liten baby i oktober! Og den har hun ikke annet valg enn å kalle Frank. (internt.. veldig) Enten det blir gutt eller ikke. Frank skal barnet hete, for det har jeg bestemt. Hehe :)
Gratulerer, Mari!

Søt katt fordi jeg liker katter ... og er litt schizofren, men det sier vi ikke til noen. HEEHE

~Cilla
Fordi "Cecilie" er såå 1996

Skrive dikt/sangtekst

Nå er det bare å plassere seg foran datamaskinen igjen. En pause mellom Tysk og Matte pugginga. Endelig kan jeg senke skuldrene og fokusere på noe helt annet. Nemlig å lage sangtekster og skrive scener.
Senene de er greie nok de. Noen sier noe som forhåpentligvis gir noen mening og noen andre sier noe annet. Det er lett nok det. Men sangskrivinga det er noe vanskelige greier.
Ikke bare må du skrive noe som gir mening, men du må også skrive med et ekstremt stramt oppsett. Omtrent som Johan Sebastian Welhavens dikt. De har et ekstremt stramt oppsett, ikke som Henrik Wergeland dikt som er ganske kaotiske.

ÅÅÅÅÅNEI, hva er det jeg babler om nå da, jeg er ikke noen norsklærer. Jeg er en tenåring og burde virkelig ikke snakke om gamle døde diktere og dikterstilen din. Jeg skal snakke om kjendiser, og om fritid. Ikke om det norsklærere prøver å tvinge inn i oss av lærdom. Men nok snakk og mer skriving av sangtekst. Dette skal bli bra. MohahahahaHostEhr. Ikke noe ond latter her i gården, kan jo ikke bli for voldelig her.

Tonje ut.

Søndag - Skrivedag

Lat, regnfull søndag... Sove lenge, ha rester fra gårsdagens middag til frokost, bare ligge i senga hele dagen og spise det som er igjen av godteri, komme seg fra gårsdagens overdrevne mengde hjemmebrent... Noe jeg har glemt? Å, jo! Skrive må man også. Og blogge. Det har jeg ikke vært så flink til i det siste, og det må jeg bare beklage. For mye kjærestegreier og limsniffing. Jeg skal gifte meg! Hehe neida. Jeg er bare seksten. Ikke gammel nok til å gifte meg. Eller drikke. Eller sniffe lim... Tror jeg. Jeg har altså løyet til dere (om hjemmebrenten, limet, og giftermålet, altså) JODA. Mye å skrive, tydeligvis.. Heheh.

Over til noe litt mer interessant; manuset.
Jeg skrev faktisk det jeg tror blir stykkets første sang. Litt spesiell, men tror den skal passe godt inn. Lo litt av teksten, men det er nok bare på grunn av min noe forsøplede tankegang. Ellers er selve begynnelsen ferdig! FI-NI-TO
(Finito; Italian. Pronunciation: (fi-nē'tō), adj. Informal. finished; ended)

SMIL, det går jo fremover!

KILL YOUR DARLINGS

Et uttrykk er hyppig brukt i skrivekunst og det er uttrykket "Kill your darlings". En "darling" er en god ide. En knakende god ide som du er stolt av, som får deg til å gråte, til å le, som du syntes er finurlig, fantastisk, nyskapende, skjønn, rett og slett glimrende. Men!!!! Men så passer den ikke sammen med helheten. Hvis denne glimrende, supre ideen, som får deg til å gråte eller le, ødelegger for det store bildet, så må ideen under giljotinen. Den må drepes. Selv om den er fantastisk. Selv om den er utenomjordisk genial. Selv om den er en "darling" så må den drepes. Flåes. Hugges hodet av. Henges med løkke rundt nakken. Brennes på bålet.
Jeg tror dette uttrykket kommer til å prege vårt arbeid mer og mer. Men er disse elevene, som går på ungdomskole og videregående, modne nok til å drepe sine gode ideer. Til å kaste sider de er svært fornøyde med. Til å knivstikke disse ideene. Til å drepe dem med sverd. Til å skyte sine hjertebarn. Sine darlings!!!!! Det gjenstår å se. Moahahahahahahaha...................

Helt latterlig

Vel, vi har det ikke kjedelig for å si det sånn. Vi har mange gode og en god del elendige og tragiske ideer. La oss ta den ene, den vi lo lengst av var en her .
Vi fikk vite at vi skal ha med noen dansenummere. Noe som ville blitt ganske naturlig og alt, bortsett fra at vi ville legge til en to minutters solodans til en syk person når hun får vite at hun skal dø. Med andre dansere i bakgrunnen  som er kledd ut som mannen med ljåen. For å si det sånn. Ikke den beste ideen vi har hatt.

Stakkars skuespillerne hvis vi fikk gjøre hva vi ville. Det hadde blitt sinnssykt rart og merkelig. Offa meg, på en måte er jeg glad vi må begrense oss. De fem og seksåringene ødelegger alt. Men det kan jo være den spesielle humoren vår også som gir utslag.  Et ord, tragisk.
Tenk hvis vi fikk gjøre som vi ville, lurer på om vi i det hele tatt hadde sluppet inn på forestillingen. Vi er jo ikke atten år heller.

Du vet du har det morsomt, når du ler så du får vondt i magen og ikke klarer å puste. Og som vi alle vet er det veldig kjekt å puste.


- Toooonje

De kloke hoder

Her er et bilde av de kloke hodene.
Cecilie og Helene (fra venstre) skriver stødig, naturlig og svært gjennomtenkt. Tonje (Nummer tre fra venstre) pøser ut med geniale ideer. Den ene etter den andre. Og Maaike er den mystiske jenta som har kommet opp med grunnideen til vår forestilling.

Fredrik

Bare 292 dager igjen...

... til julaften! Så julesanger strømmer ut fra høytalerne mine, og kakaoen skal snart lages. Julemanuset skrives på, og det er masse julestemning her. 292 dager er jo ikke lenge, dagene går jo så fort!

Så jeg får fortsette å skrive, og avslutte her, med god jul til dere alle :)

~ Helene :)

Skriving + påskeferie = JULEMANUS

Vi er i gang med å skrive scenene for første gang, ihvertfall rå utkastet. Dette er noe av det jeg har gledet meg til, for gjett hvem som skal sette karakterene på spissen og lage morsomst mulig scener. Jeg.
Så nå er det bare å sette igang å skrive. Så blekket spruter, eller ihvertfall til tastene på pc-en detter av. Vi har nemlig slutta med fjærpenner og blekkhus. (det ble så grisete med all rettinga)

Men uansett, vi er ett steg nærmere et ferdig manus (som er på tide, vi er jo i april). Og satser på litt knall hard jobbing med scene skriving og personutvikling. Jeg gleder meg. Da er det bare å gjøre som meg, ligge i senga og skive replikker mens resten av familien sitter å ser på tv og spiller kort. Ingen påske uten julemanusskriving. Men nå må dere unnskylde meg, jeg skal nemlig slå noen i "Amerikaner".

                                                                ~ Tonje  (: har endelig klart å lange sånne "~" kule tegn :)

P.S Cecilie takk for at du refererer (det ble mange e-er og r-er) til meg, det er veldig hyggelig å bli referert til. "Jeg føler meg rikelig beæret" er noe jeg helt sikkert ville sagt, hvis jeg var en dronning fra syttenhundretallet.
Men fordi jeg lever i nåtiden velger jeg heller å si "tusen takk"

Så sannelig en utfording

Som Tonje skrev tidligere (Morsomt at jeg refererer til Tonje nesten hver gang jeg skriver) så er det vanskelig å skrive replikker til ekte mennesker du kjenner. Man vil at det skal passe så godt som mulig, uten å overdrive eller virke "frekk". Sååå jeg sliter litt med å få alt til å bli riktig. Også er det ferie, som ikke hjelper så veldig mye... Heehe - lat tenåring - eejah.

Jeg skal gjøre så godt jeg kan og dra igang hjernen min for å få skrevet ferdig ogsååå ... får vi se da.

 

Julemus.. NAAW!

Også bare for å spre lykke og kjærlighet og regnbuer også videre; Jeg er kjempefornøyd med menneskene jeg skriver dette supermanuset med! Vi er et rett og slett et genialt team. Vi har allerede kommet så langt. (selv om vi har en lang vei foran oss) Vi slenger ideer frem og tilbake og tuller og fjaser med inside-jokes og rare innspill. Utrolig morsomt, samtidig som vi faktisk beveger oss fremover. Flotte greier!

Julemus som hjelper hverandre.. superNAAW!

~ Cecilie